Ironi advarsel: Michael Shermer på "Når fakta feiler"
Cornelius Hunter 21 januar 2017

(Oversatt fra: http://www.evolutionnews.org/2017/01/irony_alert_mic103445.html )

Bilde 1: Trilobit, av Mike Peel [ CC BY-SA 2.0 uk ], via Wikimedia Commons

Når en evolusjonist, slik som Michael Shermer i dette tilfellet, advarer leserne at folk ikke ombestemmer seg selv når de blir presentert for fakta, bør ironi nytes. Shermer skriver i Scientific American ( "Hvordan overbevise noen når fakta feiler" -lenke).
Har du noen gang lagt merke til at når du presentere folk med fakta som er i strid med deres dypeste tro, så ombestemmer de seg alltid? Ikke jeg heller. Faktisk, folk ser ut til å doble sin tro i nærvær av overveldende bevis mot dem. Årsaken er relatert til verdensbildet som oppfattes å være truet av de motstridende data.

Ja, det finnes sikkert motstridende data. Det blir verre:
Kreasjonister, for eksempel bestrider bevis for evolusjon i fossiler og DNA, fordi de er opptatt av sekulære krefter som 'tvinger seg på' (encroaching) religiøs tro.
Bevis for evolusjon i DNA? Hva ville det være? Ultra-konserverte elementer, orfan-DNA (lenke), replikering, duplisering, universell DNA-kode, proteinsyntese, proteinkodende gener, genetisk regulering, tilbakevendende evolusjon, konvergens, kaskader av konvergens, og ... vel du skjønner poenget. Denne evolusjonisten demonstrerer noen av disse "fakta som mislykkes" og den ledsagende doblingen, rett foran øynene våre.

Og hva med fossiler? Mer "bevis for evolusjon"? Hva med de fossiler som synes "som om de ble plantet der", som Richard Dawkins en gang innrømmet. En av disse "plantede" klasser, de ydmyke trilobitter, hadde øyne som var kanskje den mest komplekse noensinne produsert av naturen. (1) En ekspert kalte dem "en alle tiders prestasjon av funksjons optimalisering." -se mer her.

Og selv Shermers -'til kilden', Wikipedia, innrømmer at urformene "ikke synes å eksistere" -lenke:
Tidlig trilobitter viser alle funksjonene i trilobitt-gruppen som helhet; Overgangs eller urformene viser eller kombinerer funksjonene til trilobitter med andre grupper (f.eks tidlige leddyr) synes ikke å eksistere.

Bilde 2. Lysbryting i hummer-øyne

På samme måte, innrømmet evolusjonist Niles Eldredge (2) at de ikke ga mening i lys av standard evolusjonsteori:
Hvis denne teorien var riktig, da jeg skulle ha funnet bevis for dette glatte progresjon i det enorme antallet bolivianske fossile trilobitter jeg studerte. Jeg burde ha funnet arter gradvis endring gjennom tid, med jevne mellomformer som forbinder etterkommer-arter med sine forfedre.

I stedet fant jeg de fleste av de ulike typer, inkludert noen unike og avanserte de, til stede i de tidligste kjente fossile funn. Arter vedvarte i lange perioder uten endring. Da de ble erstattet av lignende, relaterte (formodentlig etterkommer) arter, så jeg ingen gradvis endring i de eldre arter som ville ha tillatt meg å forutsi anatomiske trekk hos deres yngre slektning.
Og det blir bare verre:
Historien om anatomiske endring gjennom tiden som jeg leste i devonske trilobitter fra Gondwana ligner på bildet som dukker opp andre steder i fossilhistorien: lange perioder med liten eller ingen endring, etterfulgt av utseendet på anatomisk modifiserte etterkommere, vanligvis uten jevnt gradvise forekommende former for bevis.

Noen flere fakta, Michael Shermer?

Merknader:
(1) Lisa J. Shawver, "Trilobite Øyne: en imponerende prestasjon av Early Evolution," Science News, s. 72, vol. 105, 2 februar 1974.
(2) Niles Eldridge, "en ekstravaganse of Species", Natural History, s. 50, vol. 89, nr 7, The American Museum of Natural History, 1980.